Sametinget kommer til Vesthavet – nå er det viktig at pitesamene engasjerer seg

Til høsten kommer Sametinget til Vesthavet valgkrets for å gjennomføre flere folkemøter, blant annet i Saltdal kommune. Møtene er en viktig anledning for innbyggere, organisasjoner, kulturaktører og språkinteresserte til å komme med innspill til Sametingets videre arbeid med tilbud, ordninger og tiltak med mål om å reparere skadene etter fornorskningen i valgkretsen. 

Folkemøtene er en sentral del av det demokratiske arbeidet i det samiske samfunnet. Her får folk mulighet til å løfte fram saker som er viktige lokalt, dele erfaringer og påvirke beslutninger som får betydning for samisk språk, kultur og samfunnsliv i årene som kommer. Derfor er det avgjørende at så mange som mulig møter opp og leverer høringsinnspill.

For små og truede språk som pitesamisk er det spesielt viktig at stemmene fra lokalsamfunnene blir hørt. Sametinget trenger tydelige tilbakemeldinger om hvilke utfordringer som må løses, og hvilke tiltak som bør prioriteres.

Fire høringsinnspill fra Sállto bidumsáme guovdátj

Sállto bidumsáme guovdátj har i forkant av folkemøtene utarbeidet fire høringsinnspill som tar opp sentrale utfordringer og framtidsmuligheter for pitesamisk språk og kultur.

1. Pitesamiske stedsnavn må inn i lov om stedsnavn

Det første innspillet handler om den langvarige prosessen med å få pitesamiske stedsnavn innarbeidet i stedsnavnforskriften. Til tross for at det faglige grunnlaget i stor grad er på plass, mangler den formelle gjennomføringen.

Innspillet understreker at synliggjøring av pitesamiske stedsnavn er et viktig språkpolitisk tiltak. Stedsnavn på kart, skilt og i offentlig bruk er ikke bare symboler, men en del av språkets tilstedeværelse i samfunnet og landskapet. For et sterkt truet språk er dette et konkret og viktig revitaliseringstiltak som nå må prioriteres.

2. Styrket satsing på pitesamisk språkarbeid

Det andre innspillet retter oppmerksomheten mot behovet for en mer helhetlig satsing på pitesamisk språk. Sállto bidumsáme guovdátj peker på behovet for at senteret gis en tydelig rolle som ansvarlig språkinstitusjon, kombinert med sterkere finansiering, økt kompetansebygging, administrative forenklinger og styrket samarbeid over riksgrensen mot Sverige.

Målet er å skape et grunnlag som gjør det mulig å revitalisere pitesamisk som et levende hverdagsspråk for kommende generasjoner. Innspillet framhever at mange av de nødvendige strategiene allerede er kjent – nå mangler først og fremst konkret oppfølging og handling.

3. Behov for et eget pitesamisk museum

Det tredje innspillet tar opp mangelen på et museumstilbud i det pitesamiske området som er forvaltet av pitesamene selv. Sállto bidumsáme guovdátj mener tiden er inne for å etablere en formell prosess som kan føre fram til et selvstendig pitesamisk museum eller en egen museumsenhet med betydelig selvstyre.

Innspillet foreslår et samarbeid mellom blant annet Sállto bidumsáme guovdátj, Foreningen Pitesamisk Museum, Nordfar AS og Árran. Samtidig foreslås det overgangsløsninger for oppbevaring og formidling av pitesamiske gjenstander som tilbakeføres gjennom Bååstede-prosjektet.

Et eget museum beskrives som et viktig kulturpolitisk tiltak som både vil styrke formidlingen av pitesamisk historie og gi pitesamene større innflytelse over egen kulturarv.

4. Likeverdige vilkår for pite- og lulesamisk litteratur

Det fjerde innspillet handler om litteraturpolitikk og samisk forlagsstruktur. Her pekes det på at pite- og lulesamisk litteratur fortsatt har begrensede rammevilkår sammenlignet med større samiske språk.

Sállto bidumsáme guovdátj mener Sametinget må sikre bedre ordninger for produksjon, utgivelse og formidling av litteratur på disse språkene. Tilgangen på bøker, fortellinger og annen litteratur er avgjørende både for språkutvikling, identitetsbygging og rekruttering av nye språkbrukere.

Innspillet understreker at likeverdige rammevilkår er nødvendig dersom pitesamisk og lulesamisk skal ha en bærekraftig framtid som levende språk.

Tilgjengelige som mal for andre

For å bidra til økt deltakelse legger Sállto bidumsáme guovdátj sine fire høringsinnspill ut som nedlastbare filer. Disse kan brukes som inspirasjon og mal for andre som ønsker å sende egne innspill til Sametinget.

Jo flere som deltar i høringsprosessene og folkemøtene, desto sterkere blir grunnlaget for å løfte fram viktige saker for pitesamisk språk, kultur og samfunnsliv. Høstens folkemøter gir en sjelden mulighet til å påvirke politiske prioriteringer – og den muligheten bør brukes!