Et nytt arbeid tilgjengelig
Hovedfagsoppgaven er skrevet av Wolf‑Michael Horst Djupedal i 1987. Den er nylig digitalisert av Arkiv i Nordland og gjort tilgjengelig gjennom Digitalarkivet, oppgaven er bevart som en del av hans privatarkiv. Ifølge opplysninger skal Djupedal også ha hatt tilknytning til Arkiv i Nordland.
Wolf‑Michael Djupedal var hovedfagsstudent ved Historisk institutt ved Universitetet i Trondheim i 1987, mottok forskningsstipend under arbeidet og gjennomførte studien i samarbeid med både akademiske veiledere og lokale kilder i Mavas.
Oppgaven består av to hoveddeler:
1) «Aspekter ved en undersøkelse av befolkningsutviklingen i Mavas»
2) «En sosial og demografisk analyse av Mavas-samfunnet».
Gjennom begge delene bygger Djupedal analysen på både norske og svenske kilder, samt arkeologiske funn, men viser en tydelig forskjell mellom dem.
Kilde
- Forfatter: Wolf‑Michael Horst Djupedal (1953-1997)
- Hovedfagsoppgave, Universitetet i Trondheim (1987)
- Tittel: Aspekter ved undersøkelse av befolkningsutviklingen i Mavas i tiden 1739–1825
- Digitalisert av Arkiv i Nordland
- Tilgjengelig via Digitalarkivet her: https://media.digitalarkivet.no/view/320053/1
Kildene bak oppgaven
Oppgaven bygger på et bredt kildemateriale fra både norsk og svensk side. De viktigste kildene er kirkebøker fra Arjeplog, særlig overhørings- og nattverdslister, som er brukt til å følge personer, familier og flyttinger over tid. I tillegg benytter Djupedal norske skattelister, tingprotokoller, grenseeksaminasjonsprotokoller, folketellinger og skiftemateriale.
For å belyse eldre perioder trekker han også inn arkeologiske funn fra blant annet Arjeplog, Vestvatn og Eiterjord, samt tidligere forskning og muntlige opplysninger fra lokale informanter. Samlet gir dette grunnlag for den sosiale og demografiske analysen av Mavas-samfunnet.
Et gjennomgående tema i oppgaven er forholdet mellom kildene og den virkeligheten de forsøker å beskrive. Djupedal understreker at kirkebøkene ikke nødvendigvis forteller hvor folk faktisk bodde eller oppholdt seg, men hvem kirken kom i kontakt med og valgte å registrere. Når samer mangler i kirkebøkene, betyr det derfor ikke nødvendigvis at de var fraværende fra området. Registreringen fungerte dårlig for en befolkning som flyttet mellom ulike områder, og mange ble aldri registrert i de kirkelige handlingene. Kirkebøkene ble ikke bare en kilde til befolkningens historie, men også til kirkens egen virksomhet og begrensninger.
Svenske kilder forteller mer enn norske
Djupedal beskriver hvordan svenske kirkebøker gir detaljerte opplysninger om personer, familier og flytting. Kirkens krav om regelmessig undervisning, overhøring og nattverd skapte detaljerte lister som i dag gjør det mulig å følge personer og familier gjennom flere generasjoner.
Norske kilder gir derimot langt færre opplysninger. De var først og fremst laget for å registrere fastboende bønder og gårdssamfunn, og passet dårlig til en befolkning som flyttet mellom ulike områder gjennom året. Samene registreres ofte bare som «lapp» eller «fin», og knyttes gjerne til gårder de ikke nødvendigvis bodde fast på. Resultatet er at mange mennesker bare etterlater seg sporadiske spor i de norske kildene.
Oppgaven viser at Mavas-samene ofte falt mellom norske og svenske registreringssystemer. Ifølge Djupedal ble de av norske prester oppfattet som medlemmer av den svenske kirken, selv om de brukte områder på norsk side av grensen. De viktigste opplysningene om personer, familier og flytting finnes derfor ofte i kirkebøkene fra Arjeplog, ikke i de norske kildene.
Mavas – bare samer?
Et eget kapittel i oppgaven stiller spørsmålet om Mavas-befolkningen utelukkende besto av samer. Djupedal beskriver Mavas som et samisk kjerneområde. Ifølge oppgaven finnes det ingen tegn til svensk nybosetting før 1867. Han viser til at den samiske og den norske bosetningen i lang tid var geografisk adskilt, der nordmennene var knyttet til kyst- og fjordstrøkene, mens samene dominerte innlandet og fjellområdene. Først på 1800‑tallet begynte dette mønsteret å endre seg.
Djupedal bruker arkeologiske funn, stallo-tufter og skriftlige kilder som en del av analysen. Funn fra blant annet Vestvatn og Eiterjord viser kontakt mellom samiske, norske og finske miljøer, og gjør det vanskelig å trekke skarpe kulturelle grenser. Selv om Mavas framstår som et tydelig samisk område, mener Djupedal at forholdet til både norske og svenske naboer var preget av kontakt, handel og påvirkning over lang tid. Han viser blant annet til at norske bønder tok i bruk samiske «komager», som et konkret eksempel på hvordan påvirkningen gikk begge veier.
I Salten fantes det også viktige møteplasser mellom samer og nordmenn. Oppgaven omtaler markeder på Rognan og i Tverrfjord, der handel og kontakt knyttet områdene sammen. Kilder fra et rettsmøte på Hellan forteller at markedet i Tverrfjord eksisterte fram til misjonstiden, da forbud mot brennevinssalg til samer bidro til at det forsvant.
Det nevnes også at gamle ferdselsveier knyttet områdene sammen. Folk, varer og nyheter reiste mellom bygdene og fjellområdene. Med henvisning til arkeologen Gerd Stamsø Munch trekker Djupedal fram at «mellom de to dalene (Beiarn/Misvær) har det fra gammelt av gått en sti over fjellet, og denne fortsatte videre til Saltdal og over til Sverige».
Slektsstrukturen i Mavas
Oppgaven går tett inn på slektsstrukturen i Mavas. Ved hjelp av kirkebøker og overhøringslister identifiserer Djupedal ni såkalte basisslekter som hadde tilknytning til området gjennom flere generasjoner. Den største var Tjånk-slekten, som ifølge oppgaven var flere ganger større enn de øvrige slektene. Analysen viser hvordan giftemål og familiebånd knyttet befolkningen sammen, samtidig som flytting inn og ut av området skapte forbindelser til andre samiske samfunn.
Djupedal bruker mye plass på å undersøke hvorfor folk flyttet til og fra Mavas. Den viktigste årsaken ser ut til å ha vært ekteskap. Særlig kvinner flyttet mellom samebyene i forbindelse med giftemål, og disse flyttingene knyttet slekter og familier sammen på tvers av store områder. Samtidig peker oppgaven på at naturforhold, rovdyrplager og økonomiske utfordringer kunne påvirke hvor folk slo seg ned.
Bakerst i oppgaven finnes et omfattende personregister basert på overhørings- og nattverdslister fra Arjeplog. For hver person har Djupedal samlet opplysninger om fødsel, ekteskap, død og flytting, og registrert henvisninger som gjør det mulig å følge personer videre i kildematerialet. Registeret er ikke hentet direkte fra én enkelt kilde, men er satt sammen som et arbeidsverktøy for å rekonstruere befolkningen i Mavas. Det danner grunnlaget for store deler av oppgavens analyser av slekter, flytting, giftermål og befolkningsutvikling over tid.
