Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Det ser ut som Sametingets budsjett har en spesiell budsjettpost for pitesamisk språk, og den er mer tom enn julenissens sin sekk etter julekvelden.
Tett før jul godkjente Sametinget budsjettet for 2024. Sametingsråd Runar Myrnes Balto, ansvarlig for budsjettet, fikk på trykk et leserbrev i Avisa Nordland der han var meget fornøyd med egen innsats som julenisse for den samiske befolkningen:
«Budsjettvinnerne i budsjettforslaget er tvert imot områdene utenfor de såkalte samiske kjerneområdene (…) Sametingsrådet har lagt frem et godt budsjett for hele det samiske samfunnet (…) Budsjettvinnerne er de samiske barna og deres heltemodige foreldre, og selvfølgelig de samiske språkenes fremtid.».
For å være kritisk, virker det som om Sametingsrådet kanskje ikke har helt styr på geografien. Det kan også virke som om de ikke har full oversikt over det faktiske antallet samiske språk som eksisterer i Norge i dag. Ved nærmere gjennomgang av budsjettet, er det knapt mulig å finne en eneste krone som er øremerket for å styrke pitesamisk språk. Dette er ikke akkurat i tråd med ordtaket; det du prioriterer i dag, former morgendagen. Med mindre morgendagen er en verden uten pitesamisk.
Jeg forstår at Sametinget står overfor utfordrende prioriteringer i budsjettsammenheng når de statlige bevilgningene ikke dekker alle behov. Men hvorfor glemmer Sametinget å prioritere pitesamisk, ett av de tre samiske språkene som kun eksisterer i Nordland fylke – gang på gang? Det kan bare Sametingsrådet selv svare på.
For de som ønsker å lære seg pitesamisk er imidlertid situasjonen det kommende året svært vanskelig.
– Vi må dessverre innrømme at vi igjen har mislykkes med å skaffe ressurser til utvikling av pitesamisk språk og kultur – atter en gang, Sånn den økonomisk situasjon er akkurat nå, så makter vi ikke å etterkomme ønskene om pitesamisk språkopplæring og språkutvikling, sier Lennart Ranberg styreleder i Duaddara ráfe – bidumsáme giella- ja kultuvvraguovdátj til Sállto.no.
Nå har det ikke manglet på lovnader fra Sametingsrådet sin side, i Beaiveálgu-erklæringen fra 2021 står det tydelig:
«De minste samiske språkene skal løftes med tiltak og satsninger som muliggjør en revitalisering. Rapportene om pite-, ume- og skoltesamisk språksituasjon (2021) skal følges opp gjennom samarbeid med aktuelle kommuner, institusjoner, organisasjoner og sametingene på svensk og finsk side».
For dem som er engasjert i kampen for å bevare et av de mest sårbare og marginaliserte samiske språkene i Nordland, er Sametingsbudsjettet for 2024 en skamplett på det sittende Sametingsrådet.
Likeverd i språkpolitikken bør involvere en målrettet prioritering og oppmerksomhet der språk står svakt, og ulike samiske språk må håndteres individuelt for å oppnå ekte likeverdighet. Dette er en gjengs uttalelse blant politikere. Det innebærer at når språk har ulike utgangspunkt, må man ta hensyn til disse forskjellene. Er det derfor urealistisk å forvente at det settes av midler for å revitalisere pitesamisk språk?
Sametinget burde bidra til å styrke det pitesamiske språkmiljøet som faktisk eksisterer i Norge i dag. Alt annet er et løftebrudd.
Den gode nyheten er at julenissen har vært og handlet på januarsalget. Sametinget får mer penger å fordele etter at nasjonalbudsjettet er revidert – takk SV.
Når Sametingsrådet reviderer sitt budsjett, er det viktig å sette av penger til pitesamisk språkarbeid. Et slikt økonomisk løft vil ikke bare styrke kontinuiteten i arbeidet på norsk side, men vil også gi nødvendig kraft for å aktivt delta i framtidens forsoningsarbeid. Sist og ikke minst, vil det bidra til å innfri løftene som Sametinget og det sittende Sametingsrådet har gitt den pitesamiske befolkningen.
