En kort innføring i alfabetet, taktsystemet, vokalene og konsonantene på pitesamisk. Denne oversikten er ment som referanse og kan brukes som supplement til språkkurs; eventuelt som en kort, direkte innføring for lingvister.
1 – alfabetet
Det pitesamiske alfabetet er:
A Á B C D Đ E F G H I J K L M N Ŋ O P Q R S T Ŧ U V W X Y Z Ä Ö Å
a á b c d đ e f g h i j k l m n ŋ o p q r s t ŧ u v w x y z ä ö å
Bokstavene C, Q, W, X, og Z brukes bare unntaksvis, og da i fremmedord.
Æ og Ø i pitesamiske ord, inkludert pitesamiske stedsnavn, skrives alltid med bokstavene Ä og Ö (fra svensk) etter ortografien.
Bokstaver som ikke finnes i norsk eller svensk rettskriving er Ŋ (ng-lyd), Đ (stemt engelsk th, ofte uttalt som d/t eller r) og Ŧ (ustemt engelsk th, ofte uttalt som t, r eller s).
2 – taktsystemet
Pitesamisk har, som andre samiske språk, et taktsystem der hver takt består av en trykksterk førstestavelse (s1) og opp til to lettere stavelser (s2 og s3):
| s1 | s2 | s3 | |
|---|---|---|---|
| gie | gie | ||
| guolle | guol | le | |
| bákkte | bákk | te | |
| málestit | má | les | tit |
Ved minst fire stavelser fra betont stavelse i usammensatte ord deles ordet i to takter.
| s1 | s2 | s3 | s1 | s2 | |
|---|---|---|---|---|---|
| lävvludis | lävv | lu | dis | ||
| lävvludasa | lävv | lu | da | sa | |
| jårrgålam | jårr | gå | lam | ||
| jårrgålibme | jårr | gå | lib | me |
En del ord har opptakt – en stavelse (noen ganger flere) før stavelsen med hovedtrykket:
| opptakt | s1 | s2 | s3 | s1 | s2 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| ugrásse | u | grás | se | |||
| pensjuvdna | pen | sjuvd | na | |||
| telefuvdna | tele | fuvd | na | |||
| delegasjuvdna | delega | sjuvd | na | |||
| ugullogis | u | gul | lo | gis | ||
| ugullogasa | u | gul | lo | ga | sa | |
| ugullogisvuohta | u | gul | lo | gis | vuoh | ta |
3 – vokalene
Pitesamisk kan ha korte vokaler, lange vokaler og diftonger i s1 (første stavelse); korte og lange vokaler i s2 (andre stavelse); og bare korte vokaler i s3 (tredje stavelse) av takten:
| kategori | s1 | s2 | s3 |
|---|---|---|---|
| kort vokal | i ( ï ) u ä a å | i u ä a å | i u ä a |
| lang vokal | e u ä á å | e o á | – |
| diftong | ie uo uä ua | – | – |
Merk at e og o i andre stavelse kan uttales som monoftonger (e, o) eller diftonger (ie, uo), men uten betydningsskille. Diftongene uä og ua faller sammen i uä i nordlig dialekt. I andre stavelse kan ä falle sammen med e i uttalen i sydlig dialekt, og i tredje stavelse faller gjerne ä sammen med i i sydlig dialekt.
Uttale av enkeltvokaler
| vokal | forklaring | eksempel 1. stavelse | 2. stavelse | 3. stavelse |
|---|---|---|---|---|
| i | som kort i eller e på norsk | igip | skenit | ságastit |
| ( ï ) | som kort i i til eller kort u i buss | tjïvvga | – | – |
| u | som kort u i bukk | gullit | buhtsu | ienabut |
| ä | mellom e i ledd og æ i væske | bägga | dánnä | ságastä |
| a | som kort a i takk | jahke | giehta | ságastam |
| å | som kort å i vått | jåhkå | jåhkå | – |
| e | mellom lang i i Line og lang e i Lene | skenit | jahke | – |
| u | som lang o i fjord | burist | – | – |
| o | som lang o i fjord | – | jáhkko | – |
| ä | som lang e i te eller litt mer æ-aktig | fädi | – | – |
| á | som lang a i snar | Háro | båhtá | – |
| å | som lang å i båt | gåde | – | – |
| ie | mellom lang i i Line og lang e i Lene etterfulgt av en kort e | bielen | – | – |
| uo | som lang o i fjord etterfulgt av en kort å | guoran | – | – |
| uä | mellom kort we og kort wæ | vuässtä | – | – |
| ua | som kort wa eller samme som uä | vuasstá | – | – |
4 – konsonantene
Det følgende er en forenklet tabell over konsonantene på pitesamisk:
| labial | dental | alveolar | palatal | velar | |
|---|---|---|---|---|---|
| nasal | m | n | nj | ŋ | |
| plosiv | p b | t d | k g | ||
| affrikat | ts | tj | |||
| frikativ | f | ŧ | s | sj | h |
| approksimant | v | đ | j | ||
| vibrant | r | ||||
| lateral | l | (lj) |
Nasaler
Nasalene m og n uttales som vanlig m og n på norsk og svensk (namma, mánná). Nasalen nj uttales som en palatal (muljert, j-aktig) n (njuonne). Nasalen ŋ uttales som n i norsk og svensk bank (säŋŋga, jiegŋa). Foran p, t og k uttales alle nasaler med tydelig aspirasjon (pustelyd) (dámmpa, prenntit, bäŋŋka).
Plosiver (lukkelyder)
Kontrasten mellom stemt og ustemt plosiv er lite framtredende på pitesamisk. Ekte stemt b, d og g er stort sett avgrenset til første bokstav av lånord (bijjla). Postaspirert p, t og k er også stort sett avgrenset til første bokstav av lånord (káffa, kájja, kåhppå). Aspirasjon spiller derimot en sentral rolle.
Hovedsystemet for plosivene er:
| i framlyd | i innlyd, lang preaspirert | i innlyd, kort preaspirert | i innlyd, kort uaspirert | i innlyd, lang uaspirert | i utlyd | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| labial | b- | -hpp- | -hp- | -b- | -bb- | -p |
| dental | d- | -htt- | -ht- | -d- | -dd- | -t |
| velar | g- | -hkk- | -hk- | -g- | -gg- | -k |
Eksempler på ord:
- báhko – gahppat – gahpa – rabadit – tjábbe – buorep
- dágge – gáhtto – gáhtot – ladas – bádde – båhtet
- gádde – báhkko – báhko – bágo – dágge – fuoskok
I innlyd forekommer også de aspirerte plosivgruppene (p)pt, (p)pk og (k)kt samt de uaspirerte plosivgruppene (b)bd og (g)gd.
- gáppte – gápte – dåbbdo – dåbdo – luäppket – luopkáv
- akkta – aktan – näggda – niegda
I dialekter med sammenfall mellom đ og d samt mellom ŧ og t foran konsonant får man også for eksempel:
- båttkå – båtkå – gäddge – giedge
Aspirasjonen i gruppene ppt, ppk og kkt, samt ttk i aktuelle dialekter, skjer etter første lukkelyd: ppt > /pht/, ppk > /phk/, kkt > /kht/ og ttk > /thk/.
